Neon er erstattet av det nye læreverket Saga
Du er her: Hovudsida  >  Ressurser  >  Forfatterportrett  >  Klaus Hagerup
  Trykk på studiebøkene midt på sida for å finne oppgaver til hvert kapittel i bøkene. I boksene under finner du ekstra materiale til elever og lærer.  
  Ressurser
 
Til læreren
 
 

Klaus Hagerup



Da jeg var tjue år var jeg lykkelig fordi jeg var blitt voksen, og for at barndommen min endelig var forbi. Jeg tok feil. Barndommen forsvinner aldri. Tvert imot, jo eldre vi blir jo nærmere kommer den. Nå når jeg er seksti år, er den mye nærmere enn da jeg var tretti. Både øynene og hukommelsen blir langsynt når vi blir eldre. Jeg glemmer mer og mer av hva som skjedde i går og husker mer og mer av hva som skjedde for femti år siden.

Når jeg skriver forsøker jeg å tenke minst mulig og leve med i min egen historie. Det er ikke alltid jeg får det til, men når jeg gjør det føles det helt fantastisk. Da er det akkurat som om minner fra min egen barndom smelter etter å ha ligget dypfryst i mange år. Følelser jeg hadde for lenge siden, kommer tilbake. Situasjoner jeg har glemt, dukker opp på ny. Selv om Markus Simonsen ikke er meg, blir hans følelser mine, og når jeg skriver blir jeg for noen timer tretten år igjen.

Den viktigste grunnen til at jeg skriver om folk som er mye yngre enn meg er nok at jeg forferdelig gjerne vil leve livet en gang til.


LES MER:

Finn ut mer på forfattersidene til Dagbladet og NRK.

Se Klaus Hagerup i tv-intervju på NRK.

Les mer om forfatteren på Wikipedia.



Neste forfattar >
« Attende